Om brukermedvirkning i praksis
Jenta flyttet inn til Humana etter mange flyttinger. Tiltaket ble startet i hus som jenta aldri følte seg hjemme i. Det har vært gjentatte episoder med selvskading, rømming og tilkalling av politi siden innflytting. Hun valgte flere ganger å forlate tiltaket og reise til hjemkommunen. De ansatte kunne ikke gjøre annet enn å følge etter og være tilstede. De ansatte ble trygget på at de bare måtte være seg selv, gjøre seg tilgjengelig for jenta og ved enhver anledning tilby bistand og formidle at de bare ønsker å bistå henne og bryr seg.
Etter siste rømming og 5 dager med rusing og vandring fra sted til sted tok jenta selv valget om å bli med tilbake til boligen. Det har blitt jobbet med å trygge og veilede jenta til å ta gode valg. I tillegg til dette ble arbeidet med å finne nytt hus til tiltaket også effektuert. Jenta ble invitert inn i prosessen om å finne ny bolig. Hun har funnet annonser på finn.no og dratt på visninger sammen med de ansatte. Det endte med at tiltaket flyttet til en bolig jenta selv foreslo, og hun har i hele prosessen med planlegging av innredning og innflytting vært deltakende. Hun har aktivt deltatt i planlegging av møblering og praktiske løsninger i huset. Hun gir uttrykk for at hun nå opplever å ha et hjem, og har flere ganger uttrykt takknemlighet og glede for at hun har fått bidra i prosessen.
En flytting med de endringer dette medfører skaper usikkerhet og utrygghet. Hun valgte derfor to uker etter innflytting å reise tilbake til hjemsted. De ansatte fulgte også denne gangen etter og handlet likedan som sist. Etter bare to timer valgte jenta selv å bli med tilbake til huset.
På to måneder ser vi en endring. Ei jente som tør (og får lov) til å være mer deltagende i eget liv, og skape seg et hjem hun har et ansvar for og tilhørighet til.